Jerusalem 

Israels hovedstad. Jødenes hellige by.

Mai 2017: 50 år siden Jerusalem ble gjenforent. Les dette stykket! (Fra tidsskriftet Bibelsk tro)

 

Bibelen beskriver Jerusalem blant annet som jordens navle. (Esekiel 38,12). Hebraisk:  טַבּ֥וּר   ta-bur

Navlen - er i sentrum, midten på menneskekroppen og vitner dessuten om livsforbindelsen mellom barnet og mor- der liv, mat og næring blir tilført fra mor til barnet - og spredes derfra rundt i barnets kropp.

 

Fra himmelens og jordens skaper, Bibelens Gud er det et geografisk kontaktpunkt og en livsforbindelse til menneskene på jorden - via Jerusalem.

I Jerusalem ble Jesus Kristus, Guds Sønn - etter /som en oppfyllelse av Skriftene - korsfestet på Golgata, tok på seg Guds straff og døde for menneskenes synd.

 

I Jerusalem stod Herren Jesus Messias opp fra død og grav, fòr opp til himmelen og skal komme igjen - og sette sine føtter på Oljeberget - og dømme verdens nasjoner og folkeslag.

Jerusalem er den store konges by. Jesus er denne kongen. Han er kong Davids rotskudd og kongenes Konge og herrenes Herre.

Jerusalem skal være sentrum i det tusenårige riket for Israel.

 

Slik Bibelen forutsier er Jerusalem nå i endens tid blitt stadig mer i fokus - og et "problem" for de ugudelige folk, nasjoner og religioner.

For jødene vil Jerusalem alltid være Byen i deres liv, historie, hjerte og ånd.

 

I Bibelen er Jerusalem også brukt som betegnelse for evigheten - slik det er der. "Det nye Jerusalem" omtales som bruden, dvs de frelste menneskene, som er hjemme hos Gud i himmelen for evig.

 

Bibelundervisning, Lukas kap 24

Skrevet av: , publisert 26.01.2017

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas, kapittel 24:

1 På den første dag i uken, tidlig i dagningen, kom de til graven, og hadde med seg de velluktende urtene som de hadde tilberedt. 2 Men de fant stenen veltet fra graven, 3 og da de gikk inn i den, fant de ikke den Herre Jesu legeme. 4 Og det skjedde mens de stod rådville ved dette, se, da stod to menn hos dem i skinnende klædebon; 5 og da de ble forferdet og bøyde sitt ansikt mot jorden, sa de til dem:

Hvorfor søker I den levende blandt de døde? 6 Han er ikke her, han er opstanden; kom i hu hvorledes han talte til dere mens han ennå var i Galilea, da han sa 7at Menneskesønnen skulle overgis i syndige menneskers hender og korsfestes og opstå på den tredje dag! 

8 Da kom de hans ord i hu. 9 Og de vendte tilbake fra graven, og fortalte alt dette til de elleve og til alle de andre. 10 Det var Maria Magdalena og Johanna og Maria, Jakobs mor, og de andre kvinner med dem. De sa dette til apostlene, 11 og deres ord syntes dem å være løs tale, og de trodde dem ikke. 

12 Men Peter stod opp og løp til graven, og da han bøyde seg ned, så han bare liksvøpet; og han gikk hjem og undret seg over det som var skjedd. 

 

Les, se og hør fortsettelsen - og undervisningen nedenfor med to taler over Bibelteksten i Lukas 24.

***

I det første opptaket/ den undervisningen blir du med på et foreningsmøte i "Kilden", en forening i Oslo, som bibellærer Øivind Andersen (1905-1996) deltok i over flere år, med sin bibelundervisning. Andersen var rektor og lærer på Fjellhaug, bibel- og misjonsskolen til NLM. Han ble blind i voksen alder, men kunne store deler av bibelen utenatt.

 

På denne videoen er det to samlinger.

1. samling/undervisning er fra Lukas kapittel 24.

Her leser vi særlig om hvor sentralt det er for den oppstandne Herre Jesus Kristus å lære disiplene at at Skriftene (Moses, profetene og salmene), også det vi kaller Det gamle testamentet, vitner om - og er et budskap om Jesus Messias, Guds Sønn.

Før vi leser hva Skriften sier i Lukas 24, så ber vi:

Himmelske Far, Bibelens Gud, den ene, sanne Gud:

Herre, lukk opp mine øyne, så jeg kan forstå de underfulle ting i din lov!   

(Lov=undervisning/= Bibelen) Salme 119,8

 

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas, kapittel 24:

13 Og se, to av dem gikk samme dag til en by som ligger seksti stadier fra Jerusalem, og som heter Emmaus, 14 og de talte med hverandre om alt dette som hadde hendt. 15 Og det skjedde mens de talte sammen og spurte hverandre, da kom Jesus selv nær til dem og vandret sammen med dem; 16 men deres øine blev holdt igjen, så de ikke kjente ham. 17 Han sa til dem: Hva er dette for tale som dere fører med hverandre på veien? Og de stod stille med sorgfullt åsyn. 18 Men en av dem, som hette Kleopas, tok til orde og sa til ham: Er du alene fremmed i Jerusalem og vet ikke det som er skjedd der i disse dager? 

 19Han sa til dem: Hva da? Og de sa til ham: Det med Jesus fra Nasaret, som var en profet, mektig i gjerning og ord for Gud og alt folket, 20og hvorledes våre yppersteprester og rådsherrer har overgitt ham til dødsdom og korsfestet ham. 21Men vi håpet at han var den som skulde forløse Israel. Og dog - med alt dette er det idag den tredje dag siden dette skjedde. 22Men så har og noen av våre kvinner forferdet oss; de kom tidlig imorges til graven, 23og da de ikke fant hans legeme, kom de og sa at de hadde sett et syn av engler, som sa at han lever; 24og noen av dem som var med oss, gikk bort til graven og fant det så som kvinnene hadde sagt; men ham så de ikke.

Da sa han til dem: Så uforstandige dere er, og så trege i hjertet til å tro alt det som profetene har talt! Måtte ikke Messias lide dette og så gå inn i sin herlighet? Og han begynte fra Moses og fra alle profetene og utla for dem i alle Skriftene det som er skrevet om ham.

28Og de var nær ved byen som de gikk til, og han lot som han vilde gå videre. 29Da nødde de ham og sa: Bli hos oss; for det stunder til aften, og dagen heller! Og han gikk inn og blev hos dem. 30Og det skjedde da han satt til bords med dem, da tok han brødet og velsignet det, og brøt det og gav dem; 31da blev deres øine åpnet, og de kjente ham; og han blev usynlig for dem.

 

 32Og de sa til hverandre: Brente ikke vårt hjerte i oss da han talte til oss på veien og oplot skriftene for oss? 33Og de stod op i samme stund og vendte tilbake til Jerusalem, og de fant de elleve samlet, og dem som var med dem, og disse sa: 34Herren er sannelig opstanden, og er sett av Simon! 35Og de fortalte hvad som var skjedd på veien, og hvorledes han blev kjent av dem da han brøt brødet. 

36Mens de talte om dette, stod han selv midt iblandt dem og sa til dem: Fred være med eder! 37Men de blev forferdet og fulle av frykt, og trodde at de så en ånd. 38Og han sa til dem: Hvorfor er I forferdet, og hvorfor opstiger tvilende tanker i eders hjerte? 39Se mine hender og mine føtter, og se at det er mig selv! Kjenn på mig og se! En ånd har jo ikke kjøtt og ben, som I ser at jeg har. 40Og da han hadde sagt dette, viste han dem sine hender og sine føtter. 41Men da de ennu ikke trodde for glede, og undret sig, sa han til dem: Har I her noget å ete? 42Da gav de ham et stykke av en stekt fisk og noget av en honningkake, 43og han tok det og åt for deres øine. 

44Og han sa til dem: Dette er mine ord som jeg talte til eder mens jeg ennu var hos eder, at alt det måtte opfylles som er skrevet i Mose lov og profetene og salmene om mig. 45Da oplot han deres forstand, så de kunde forstå skriftene. 46Og han sa til dem: Så står skrevet, at Messias skal lide og opstå fra de døde på den tredje dag, 47og at i hans navn skal omvendelse og syndenes forlatelse forkynnes for alle folkeslag, fra Jerusalem av. 48I er vidner om dette. 49Og jeg sender over eder det som min Fader har lovt; men I skal bli i byen inntil I blir iklædd kraft fra det høie. 

50 Og han førte dem ut imot Betania, og han løftet op sine hender og velsignet dem; 51 og det skjedde da han velsignet dem, at han skiltes fra dem og blev optatt til himmelen. 52 Og de tilbad ham og vendte tilbake til Jerusalem med stor glede, 53 Og de var alltid i templet og lovet og priste Gud. 

 

Lytt også til denne talen ut i fra samme bibelteksten:

Han døydde for alle 

Det er Odd Eivind Høyvik, styreformann i Norges Bibelkirke, som forkynner Guds Ord. Han er også forkynner i Samemisjonen.