Hvordan takker vi vår Herre,
han som gav sin Sønn til jord?
Mange skjønner ei dessverre
på en kjærlighet så stor.
Fritt de følger syndens røst,
dekker seg med nådens trøst,
vil av Jesus intet lære,
og dog sanne kristne være.

Ingen sjel av Gud fordømmes
som på Jesus Kristus tror.
Nådens kilde aldri tømmes,
nåden den er alltid stor.
Men det er en avsagt dom:
Siden Jesus til oss kom,
skal vi bort fra synden vike,
eller aldri se Guds rike!

Lyset ser du mot deg skinne –
vet du også om du tror?
Har du merket noensinne
at din Jesus i deg bor?
Har hans nådestrålers kraft
i din sjel sin virkning hatt?
Kan du i ditt hjerte finne
at et lys er tent der inne?

Hvordan går man dog og drømmer

i en sådan viktig sak

og i sikkerhet forsømmer

Nådens dyrebare dag!

Det er tid å sanse vel

Og å sørge for din sjel.

Nå er tid før Jesus kommer,

Før hans strenge vredes dommer.

Gud som lot sitt lys fremstråle
i sin nådes blide vår,
for sin trone ei vil tåle
den som dette lys forsmår.
Vil du vende ryggen til,
Gud deg fra seg støte vil.
Den som ei vil lyset kjenne,
han skal seg på lyset brenne.

La din nådes glans opprinne,
Herre Jesus, at jeg må
alltid himmelveien finne
som jeg trygt kan vandre på!
Gå du foran, så jeg ei
havner på den brede vei!
La ditt fotspor vei meg vise
til jeg kan deg evig prise!

Hans Adolf Brorson