ÅRS-SKIFTE - NYTT ÅR

v/ Carl Fr. Wisløff

Guds barmhjertighet har ennå ikke tatt slutt

Dette vil jeg ta meg til hjerte, derfor vil jeg håpe:

Herrens miskunn er det at det ikke er forbi med oss. Hans barmhjertighet har ennå ikke tatt slutt. Den er ny hver morgen, din trofasthet er stor.

Herren er min del, sier min sjel. Derfor håper jeg på ham.

Herren er god mot dem som bier etter ham, mot den sjel som søker ham.

Det er godt at en er stille og venter på Herrens frelse. 

Klages. 3,21-26.

Det var mange store og sterke ord på er gang. Herrens miskunnhet er det at det ikke er forbi med oss, for hans barmhjertighet har ennå ikke ende.

Spørsmålet er bare om vi makter å forbinde noe konkret med det. La oss forsøke. (...)

Nå er det ikke alle som opplever årsskiftet like sterkt rent følelsesmessig. Men de fleste av oss synes nå det er en merkelig stund når vi går inn i er nytt år. Og vi bør saktens føle det slik.

For tiden stanser ikke, vi blir eldre. For de yngste er det spennende, for de eldre er det vemodig. Men tiden går ubønnhørlig videre.

Kanskje har en opplevet særlig store gleder i året som gikk. Eller kanskje en stor sorg, et tungt tap. Mange tanker melder seg. Jo, årsskiftet er en merkelig stund.

Nå kommer bibelordet og vil hjelpe oss til å se årsskiftet under en bestemt synsvinkel. Den kristne troserfaring gjennom tidene har formet uttrykket «nådetiden». Tiden som vi opplever er – når en forstår det rett – «nådetiden». Hva betyr det?

Det betyr for det første at selve livet er en gave fra Gud. Det er ikke en ren slump at vi er blitt til, livet er ikke et resultat av et tilfeldig spill av krefter i tilværet. Bak alt sammen står en Skaper, som har gitt oss livet.

Tiden er «nådetiden» – det betyr for det andre at livet byr oss en uendelig stor og rik mulighet – men også en stor risiko. Vi har fått livet for at vi skulle kunne finne Gud. Lykkes det, så er livets mening nådd. Lykkes det ikke, så er til syvende og sist alt tapt.

Tiden går så fort, det merker vi ved årsskiftet. La oss minne oss selv om at det er nådetiden som går.

Mens vi har livet, har vi muligheten for å søke og finne Gud. Stundom kommer han særlig nær til den enkelte. Da sier Bibelen:

Søk Herren mens han finnes, kall på ham den stund han er nær!
Es. 55,6

Om det sier en gammel salmestrofe:

Guds miskunnhet har unnet meg liv og sjel og sans. 

Men har meg selv han vunnet, så hjertet det ble hans? 

Og fulgte jeg ham efter som bød å elske hver.

Og bruktes mine krefter til gagn for nesten her? (RL 151, 3)