Israel og jødene - hva sier Bibelen?

Skrevet av: , publisert 07.10.2017

Her vil du få veiledning i hva Guds Ord sier om Israel og jødene.

Dessuten får du informasjon, forklaringer og bakgrunns-stoff og lenker knyttet til både Bibelen, historien og den aktuell situasjonen.

Bibelen - det profetiske ord - gir oss lys og forstand til å forstå/kjenne tiden riktig, slik at vi kan våke, være åndelig edrue og beredt - til Jesus Kristus kommer igjen, til å vurdere/skille mellom sannhet og løgn og til å leve, tenke og handle riktig. Ref Rom.13,11 flg , Hebr.5,14, Joh.åp.1,3

Et eksempel på ubibelsk lære er erstatningsteologien, se videoforedrag under.

Innholdet bygges ut etterhvert.

1. Noen bibelvers (utdrag, flere kommer. Slå opp selv og les hele sammenhengen!):

 

  • Lukas evangeliet kap 2,4-7: Også Josef dro opp fra Galilea, fra byen Nasaret, til Judea, til Davids by, som heter Betlehem, fordi han var av Davids hus og ætt, for å la seg innskrive sammen med Maria, sin forlovede, som var med barn. Men det skjedde mens de var der, da kom tiden da hun skulle føde.                                              Og hun fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, fordi det ikke var rom for dem i herberget.

 

  • Romerbrevet kap 3,1-2: Hva fortrinn har da jøden? Eller hva gagn er det i omskjærelsen? Mye på alle vis! Først og fremst at Guds ord ble betrodd dem

 

  • Og Herren sa til Abram: Dra bort fra ditt land og fra din slekt og fra din fars hus til det landet som jeg vil vise deg! Jeg vil gjøre deg til et stort folk. Jeg vil velsigne deg og gjøre ditt navn stort, og du skal bli en velsignelse. Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, og den som forbanner deg, vil jeg forbanne. Og i deg skal alle jordens slekter velsignes. 1. Mosebok kap 12,1-3

 

  • 1. Mos.17,8: Jeg vil gi deg og din ætt etter deg det landet hvor du bor som fremmed, hele Kana'ans land, til en evig eiendom. Og jeg vil være deres Gud. 

 

 

 

2. Aktuelt:  

  • Den norske kirke, Mellomkirkelig råd, Sabeel og andre driver årlig kampanjeuke "Kirkeuke for fred", som rettes mot den jødiske staten Israel. Norges Bibelkirke svarer i denne artikkelen (gjengitt i Dagen 25.9.2017)

Bibelen, Israel og kirkesamfunn

Hva sier Skriften? Dette skal Guds folk legge til grunn når ulike forhold vurderes. I tillegg bør vi være kjent med historiske og aktuelle fakta.

Sabeels venner foretar i sitt innlegg i Dagen 20.9.2017 et forvrengt og selektivt utvalg både fra Bibelen og historiske og aktuelle fakta knyttet til Israel og jødene. Det som de besnærende kaller rettferdighetsteologi og oppfyllelsesteologi er bare varianter av den ubibelske erstatningsteologien .  Sabeels venner ønsker respons fra norske kirkesamfunn.

 Norges Bibelkirke vil si følgende: Angående historien og den aktuelle situasjonen, viser vi til Med Israel for fred (Miff), som er seriøse og pålitelige når det gjelder å formidle fakta, samt påpeke Sabeels forvrengninger.

Når det gjelder det teologiske, bibelske anliggende, vil vi minne om følgende sannheter:

 Bibelens Gud, Abrahams, Isaks og Jakobs Gud, er den ene, sanne Gud, himmelens og jordens skaper. For å formidle sitt Ord-Bibelen (Rom 3,2), fremme sin frelsesplan og frelsesverk for alle mennesker, utvalgte Gud det jødiske folket og Israels land.

Denne utvelgelsen står fortsatt ved lag, i vår tid og videre i endetidens veldige begivenheter.

Jøden Jesus Messias, den levende Guds Sønn sa selv at frelsen kommer fra jødene (Joh. 4,22)

 Guds utvelgelse, kall og løfter til Abraham (1. Mos.12,1-3), herunder landløftet, er ubetinget, ensidig og nådepakt til det jødiske folket, gjennom Abraham, Isak og Jakob (Israel). Gud har gitt landet Israel til jødene. Deres synd, eller Jesus Messias, opphever ikke landløftet.

Gud knytter velsignelse og forbannelse til hvordan man stiller seg til jødene. Guds fiender vil slette ut Israel, både som nasjon, stat og folk. (Jf Salme 83).

Så er det også sant og visst – og et stort gledesbudskap (evangelium) -  at Guds frelse og velsignelse i Jesus Kristus gjelder alle mennesker, både jøder og hedninger. Evangeliet, Ordet om korset er en Guds kraft til frelse for alle mennesker. Omvendelse og syndenes forlatelse skal derfor forkynnes for alle folkeslag, fra Jerusalem av. Synderen blir rettferdiggjort ved tro, frelst av nåde for Jesu skyld. Han, Guds lam, tok Guds forbannelse og straff for vår synd, i vårt sted.

Men dette opphever slett ikke Guds løfter og handlinger med Israel og det jødiske folket!

Gud har ikke forkastet sitt folk; det jordiske, etnisk jødiske folket. (Rom.11,1 flg).

Vi som bor her i nord skal legge merke til dette som profeten Jeremias sier (31,10):

Hør Herrens ord, alle folk! Forkynn det til de fjerne kyster og si Han som spredte Israel, skal samle det og vokte det, som en hyrde vokter sin flokk.

Dette er i ferd med å oppfylles! Herren samler jødene hjem til sitt land igjen, etter 2000-år i utlendighet (siden år 70/år 130 e.Kr). Se også Esek. 36,24!

 Jerusalem er den store konges by (Matt 5,35) og siden 1967 Israels gjenforente hovedstad. Byen er kommet i fokus og blitt en løftesten og tumleskål (Sak.12,2-3) for nasjonene. Den demokratiske jødiske staten Israel er det landet som får flest fordømmelsesresolusjoner årlig av FN. Israel er rammet og truet av islamsk terror. Palestina-araberne er kuet av islam og sine egne lederes løgner, terror og hatpropaganda, ikke av jødene eller Israel. Dette sier noe om åndskamp og verdens gudfiendlighet.

 Gud skal dømme nasjonene og ”holde rettergang med dem på grunn av Israel, mitt folk og min arv, fordi de spredte dem blant hedningefolkene og delte mitt land.” (Joel 3,6-7).

 Norges Bibelkirke vil med henvisning til Bibelen, historiske og aktuelle fakta og vårt grunnsyn avvise Sabeels teologi, virksomhet og oppfordringer.

Norges Bibelkirke er et evangelisk-luthersk trossamfunn og har nedfelt følgende i vårt grunnsyn:

Norges Bibelkirke vil framholde Bibelens og den kristne troens jødiske røtter, Bibelens profetiske ord, Guds utvelgelse av – og løfter til det jødiske folk og Israels land. Frelsen kommer fra jødene. Vi advarer mot antisemittisme, herunder antisionisme og jødehat. Vi vil be om Guds velsignelse over jødene, den jødiske staten Israel og be om fred for Jerusalem, Israels hovedstad og Guds by. Evangeliet er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, for jøder og ikke-jøder.

 Arve M. Abelsen, forstander Norges Bibelkirke

 

  • Israel og folkeretten. Kirkeuka sin beskyldning om at Israel bryter folkeretten er usann. Artikkelen under viser dette.

Kirkeuka for fred i Palestina og Israel og Folkerett.

«Kirkeuka internasjonalt har tonet flagg mot den folkerettsstridige okkupasjonen som nå har vart i femti år». Slik blir det sagt av representanter for kirkeuka. Er det sant at Israel okkuperer andre folks land, eller er det løgn? For å svare på dette, er vi nødt til å gå tilbake i historien. For Israels folkerettslige status baserer seg rettsoppgjøret etter første verdenskrig, der de allierte bestemte skjebnen til store landområder som tidligere lå under det ottomanske riket.

Som kjent kom Balfour-erklæringen 2.november 1917. Denne hadde i starten ikke status som folkerett. Etter krigens slutt, i januar 1919 kom fredskonferansen i Paris. Hensikten var å regulere oppgjøret mellom tapere og vinnere av første verdenskrigen. Her ble Folkeforbundet stiftet 25.januar. Ettersom ikke alt ble avklart på Pariskonferansen, ble denne «forlenget» ved  Fredskonferansen i San Remo 24.-25.april. 25.april opprettet de allierte Mandatet for Palestina. Og merk: Samtidig ble Balfour-erklæringen stadfestet, og fikk folkerettslig status.

 Krav som var framsatt i Paris skulle tas stilling til; krav fra både jøder og arabere. De allierte var fullt klar over at det jødiske kravet om et nasjonalhjem betydde en framtidig jødisk stat. Araberne fikk råderett over områder, mange hundre ganger så stort som det Israel endte opp med.

Ut fra det beseirede osmanske riket ble tre stater opprettet: Syria, Mesopotamia (Irak) og Palestina – som på det tidspunktet omfattet dagens Israel, Jordan, Judea, Samaria og Gaza.

Mandatområdet Palestina ble opprettet med en eneste hensikt: Å skape den framtidige jødiske stat. Den jødiske suverenitet ble begrunnet med tre forhold:

1) Jødenes historiske tilknytning til landet.

2) Artikkel 22 i Versailles-traktaten og

3) Jødene var de eneste nasjonalt begunstigede.

Balfour-erklæringen ble, som nevnt,  i kraft av San-Remo-vedtaket omgjort til en juridisk bindende internasjonal forpliktelse, det vil si at legal eiendomsrett til hele Palestina var nå overført til det jødiske folk, på samme måte som araberne fikk sine land. 24.juli 1922 ble Palestinamandatet stadfestet av Folkeforbundets råd.

Da Winston Churchill i mars 1921 gav etter for arabisk press og gav området øst for Jordanelva til araberne, var dette et klart brudd på artikkel 5 i Folkeforbundets enstemmige vedtak. Da jødene ble fratatt mesteparten av mandatområdet (ca 78%) , satt de igjen med området vest for elva.

Artikkel 6 i mandatet pålegger mandatbestyreren (britene) å oppmuntre til tett bosetting av jøder i landet, selvfølgelig medregnet Judea og Samaria.

I krigen 1948 var det Jordan som ulovlig okkuperte Judea og Samaria, og i 1967 tok Israel tilbake det som folkerettslig tilhørte dem. Derfor er det en forvrengning av sannheten å hevde at Israel ulovlig okkuperer palestinsk land. Da Folkeforbundet oppløste seg selv 18.april 1946, overførte det sine målsettinger til FN.

Artikkel 80 i FN-pakten slår fast at tidligere oppnådde legale rettigheter ikke kan gjøres ugyldige. Dermed er de rettigheter som Israel fikk under Palestinamandatet fremdeles internasjonal lov. Ingen senere internasjonale bindende dokumenter har forandret dette. I denne sammenhengen er det viktig å være klar over at FN-resolusjoner ikke er det samme som internasjonal lov/folkerett.

( Det ovenstående baserer seg på Bjørn Hildrums bok «Israels land etter internasjonal lov).

Per Sverre Bårdsen,

Veavågen.

 

3. BAKGRUNN - TEMA

ERSTATNINGSTEOLOGI 

  • Bibelen, Israel og jødene i dag. Svært mange – også velmenende kristne – er ikke i stand til å forestille seg at dagens Israel har noe å gjøre med Bibelens Israel. At landløftene i Det gamle testamentet skulle ha gyldighet 2000 år etter at jødene ble fordrevet fra sitt land, er simpelthen et for stort tankesprang for mange. Det må vi til en viss grad ha forståelse for. For også kirkefader Martin Luther brukte det store tidsspennet – da 1500 år – som argument for at jødene ikke lenger kunne være Guds folk.

    Men Bibelen sier noe annet: Har da Gud forkastet sitt folk? Langt derifra! http://no.bibelsite.com/romans/11-1.htm

      Det er et land som Herren din Gud bærer omsorg for. Alltid hviler Herrens, din Guds øye på det,

      fra årets begynnelse til dets ende.” 5 Mos 11,11-12.

      Les artikkelen av Per Haakonsen i tidsskriftet Bibelsk tro.

      Se også bildet ovenfor med jøder som kommer til Israel - og de Bibelske profetier som forutsier      

      dette. Et vitnesbyrd og et tegn i vår tid til oss!

 

  • Erstatningsteologi finnes også i varianten Christian palestinism (Kristen palestinisme)

Se dette alvorlige, tankevekkende foredraget og dokumentasjonen.