Jesu oppstandelse og Emmausvandrerne

Skrevet av: , publisert 21.04.2022

Herren Jesus lever - og møter sine venner etter sin oppstandelse fra de døde - kvinnene ved graven, disiplene og Emmausvandrerne.

Jesus er ikke i graven. Han er oppstått fra de døde! Lukas, kapittel 24:

1 På den første dag i uken, tidlig i dagningen, kom de til graven, og hadde med seg de velluktende urtene som de hadde tilberedt. 2 Men de fant stenen veltet fra graven, 3 og da de gikk inn i den, fant de ikke den Herre Jesu legeme. 4 Og det skjedde mens de stod rådville ved dette, se, da stod to menn hos dem i skinnende klædebon; 5 og da de ble forferdet og bøyde sitt ansikt mot jorden, sa de til dem:

Hvorfor søker dere den levende blandt de døde? 6 Han er ikke her, han er oppstanden! Kom i hu hvorledes han talte til dere mens han ennå var i Galilea, da han sa at Menneskesønnen skulle overgis i syndige menneskers hender og korsfestes og oppstå på den tredje dag! 

8 Da kom de hans ord i hu. 9 Og de vendte tilbake fra graven, og fortalte alt dette til de elleve og til alle de andre. 10 Det var Maria Magdalena og Johanna og Maria, Jakobs mor, og de andre kvinner med dem. De sa dette til apostlene, 11 og deres ord syntes dem å være løs tale, og de trodde dem ikke. 

12 Men Peter stod opp og løp til graven, og da han bøyde seg ned, så han bare liksvøpet; og han gikk hjem og undret seg over det som var skjedd.   (vers 13 og fortsettelse: se under "Les mer")

 

Åpen ligger graven!
Kvinnene i haven,
fikk sin Mester se!
De har brakt hans venner
dette ord som ender
all vår sorg og ve:
«Hør fra Gud
hans påskebud,
Jesus lever! Han, vår glede,
han er her til stede!»

 

Å, du arme hjerte
som i lengsels smerte
etter Jesus trår:
Her er trøst i nøden,
her er førstegrøden
av Guds nådes vår!
Brøt han ut,
så kan hans brud
ved den samme kraft utbryte
og i Gud seg fryde.

 

Har du mange synder,
Jesus deg forkynner:
Gjelden er betalt!
Her er ingen vrede,
nåden den er rede,
som utsletter alt.
Jesu død
og at han brøt
gjennom dødens vold og vrede,
det for deg jo skjedde.

 

Derfor alle vegne,
kan du deg tilregne
med et trøstig mot:
Jesus for deg døde,
for din skyld og brøde,
og igjen oppstod.
Grip kun til!
Han gjerne vil
være din med hva han eier,
med sin død og seier.

 

Synd, hvor er din felle,
helvede, ditt velde,
død hvor der din brodd?
Jesus, han har vunnet,
jeg har seier funnet,
du er undertrådd!
Gud som gav
ved Jesu grav
oss så stor en seiers ære,
evig priset være!

Tekst: Hans Adolf Brorson

 

På veien til Emmaus

 

 

 

 

 

 

 

Les, se og hør fortsettelsen nedenfor - og undervisningen på video med to taler over Bibelteksten i Lukas 24.

***

I det første opptaket/ den undervisningen blir du med på et foreningsmøte i "Kilden", en forening i Oslo, som bibellærer Øivind Andersen (1905-1996) deltok i over flere år, med sin bibelundervisning. Andersen var rektor og lærer på Fjellhaug, bibel- og misjonsskolen til NLM. Han ble blind i voksen alder, men kunne store deler av bibelen utenatt.

 

På denne videoen er det to samlinger.

1. samling/undervisning er fra Lukas kapittel 24.

Her leser vi særlig om hvor sentralt det er for den oppstandne Herre Jesus Kristus å lære disiplene at at Skriftene (Moses, profetene og salmene), også det vi kaller Det gamle testamentet, vitner om - og er et budskap om Jesus Messias, Guds Sønn.

Før vi leser hva Skriften sier i Lukas 24, så ber vi:

Himmelske Far, Bibelens Gud, den ene, sanne Gud:

Herre, lukk opp mine øyne, så jeg kan forstå de underfulle ting i din lov!   

(Lov=undervisning/= Bibelen) Salme 119,8

 

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas, kapittel 24:

13 Og se, to av dem gikk samme dag til en by som ligger seksti stadier fra Jerusalem, og som heter Emmaus, 14 og de talte med hverandre om alt dette som hadde hendt. 15 Og det skjedde mens de talte sammen og spurte hverandre, da kom Jesus selv nær til dem og vandret sammen med dem; 16 men deres øine blev holdt igjen, så de ikke kjente ham. 17 Han sa til dem: Hva er dette for tale som dere fører med hverandre på veien? Og de stod stille med sorgfullt åsyn. 18 Men en av dem, som hette Kleopas, tok til orde og sa til ham: Er du alene fremmed i Jerusalem og vet ikke det som er skjedd der i disse dager? 

Han sa til dem: Hva da? Og de sa til ham: Det med Jesus fra Nasaret, som var en profet, mektig i gjerning og ord for Gud og alt folket, 20 og hvorledes våre yppersteprester og rådsherrer har overgitt ham til dødsdom og korsfestet ham. 21 Men vi håpet at han var den som skulde forløse Israel. Og dog - med alt dette er det idag den tredje dag siden dette skjedde. 22 Men så har og noen av våre kvinner forferdet oss; de kom tidlig imorges til graven, 23 og da de ikke fant hans legeme, kom de og sa at de hadde sett et syn av engler, som sa at han lever; 24 og noen av dem som var med oss, gikk bort til graven og fant det så som kvinnene hadde sagt; men ham så de ikke.

Da sa han til dem: Så uforstandige dere er, og så trege i hjertet til å tro alt det som profetene har talt! Måtte ikke Messias lide dette og så gå inn i sin herlighet? Og han begynte fra Moses og fra alle profetene og utla for dem i alle Skriftene det som er skrevet om ham.

28 Og de var nær ved byen som de gikk til, og han lot som han vilde gå videre. 29 Da nødde de ham og sa: Bli hos oss; for det stunder til aften, og dagen heller! Og han gikk inn og blev hos dem. 30 Og det skjedde da han satt til bords med dem, da tok han brødet og velsignet det, og brøt det og gav dem; 31 da ble deres øyne åpnet, og de kjente ham; og han ble usynlig for dem

 

 

 

 32Og de sa til hverandre: Brente ikke vårt hjerte i oss da han talte til oss på veien og opplot skriftene for oss? 33 Og de stod opp i samme stund og vendte tilbake til Jerusalem, og de fant de elleve samlet, og dem som var med dem, og disse sa: 

34 Herren er sannelig oppstanden, og er sett av Simon! 35 Og de fortalte hvad som var skjedd på veien, og hvorledes han blev kjent av dem da han brøt brødet. 

36 Mens de talte om dette, stod han selv midt iblandt dem og sa til dem: Fred være med eder! 37 Men de blev forferdet og fulle av frykt, og trodde at de så en ånd. 38 Og han sa til dem: Hvorfor er I forferdet, og hvorfor opstiger tvilende tanker i eders hjerte? 39 Se mine hender og mine føtter, og se at det er mig selv! Kjenn på mig og se! En ånd har jo ikke kjøtt og ben, som I ser at jeg har. 40 Og da han hadde sagt dette, viste han dem sine hender og sine føtter. 41Men da de ennu ikke trodde for glede, og undret sig, sa han til dem: Har dere her noe å ete? 42Da gav de ham et stykke av en stekt fisk og noe av en honningkake, 43og han tok det og åt for deres øyne. 

44Og han sa til dem: Dette er mine ord som jeg talte til dere mens jeg ennå var hos dere, at alt det måtte oppfylles som er skrevet i Mose lov og profetene og salmene om mig. 45Da opplot han deres forstand, så de kunne forstå skriftene. 46Og han sa til dem: Så står skrevet, at Messias skal lide og oppstå fra de døde på den tredje dag,

 47og at i hans navn skal omvendelse og syndenes forlatelse forkynnes for alle folkeslag, fra Jerusalem av. 48 Dere er vitner om dette. 49Og jeg sender over eder det som min Fader har lovt; men dere skal bli i byen inntil dere blir ikledd kraft fra det høye. 

50 Og han førte dem ut imot Betania, og han løftet op sine hender og velsignet dem; 51 og det skjedde da han velsignet dem, at han skiltes fra dem og blev optatt til himmelen. 52 Og de tilbad ham og vendte tilbake til Jerusalem med stor glede, 53 Og de var alltid i templet og lovet og priste Gud. 

 

Lytt også til denne talen ut i fra samme bibelteksten:

Han døydde for alle 

Det er Odd Eivind Høyvik, styreformann i Norges Bibelkirke, som forkynner Guds Ord. Han er også forkynner i Samemisjonen.

OKDenne siden benytter cookies
Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å bedre din brukeropplevelse. Ved å fortsette å bruke vårt nettsted samtykker du til vår bruk av informasjonskapsler . Detaljer